Alt mulig

Er jeg blitt lurt?

Etter en lang og grundig vurdering, bestemte jeg meg for å ta sjansen på å gå ned 155 000 kroner i brutto inntekt. Nå føler jeg at Robert Eriksson har lurt meg.

 

Som nyslått uførepensjonist er nemlig FrP, Høyre og statsråd Robert Eriksson i ferd med å vise meg hva vi alle har i vente fra den kanten de kommende årene. For å gi skattelette til sine rike sympatisører, gjør han livet enda litt trangere for alle de som ikke har all verdens inntekt.

 

Som 58-åringen, etter seks store operasjoner samt en i vente, måtte jeg innse at jeg ikke lenger hang med godt nok for å tilfredsstille kravene arbeidslivet stilte til meg. Det var en sår prosess. Tøffe følelser av nederlag, av ikke å strekke til, og av å sette gode kolleger i en vanskelig situasjon. Vel kunne jeg ha tvunget den slitne kroppen min til å gjøre en halvgod jobb i noen år til, men gått hjem hver dag med en vond følelse, og i et dårlig humør til belastning for de som er meg nærmest.

Nei, etter hvert innså jeg at jeg hadde best av å tenke mest på meg selv. Vurdere om jeg skulle klare meg med litt mindre, men få mer livskvalitet for hver krone. Og nå begynner jeg å nærme meg punktet at jeg føler meg lurt. I et regelverk som er umulig å forstå for de aller fleste, forsøkte jeg å lese meg opp. Lese meg opp på hvordan både gammel og ny uførepensjon/uføretrygd ville bety for meg.

Og, Robert Eriksson, her er vi ved sakens kjerne! Etter at Stortinget i 2012 vedtok reformen som innebar ny uføretrygd fra 1.januar 2015, heter det i all informasjon utgitt på NAV.no og regjeringen.no at ingen skal komme dårligere ut enn tidligere, selv om den nye trygden ville bli skattet som lønnsinntekt. Bruttotrygd skulle bli justert opp så mye at nettotrygd ville bli den samme som før omleggingen.

Men en uke før FrP, Høyre og Robert Eriksson kommer med sine ventede skatteletter i statsbudsjettet, kommer Eriksson med den store nyheten at ganske mange av dagens uføretrygdede må regne med å få mindre å rutte med. Mellom 6000 og 20000 mindre kan det være snakk om. Men den gode nyheten fra Eriksson er at det kan vi kompensere med å jobbe mer.

Skal jeg le eller gråte? For ett år siden var det ikke i mine tanker, langt mindre i mine planer at jeg skulle bli uføretrygdet. Jeg ville tilbake i fullt arbeid etter å ”ha hvilt meg litt”. Slik ble det ikke. Arbeidslivet ville ikke ha meg hvis jeg ikke var i stand til å yte det de forventet av meg. Og selv om jeg hadde en hyggelig arbeidsgiver, var det likevel en arbeidsgiver som stadig skjærer ned i antall ansatte, og som av den grunn ikke akkurat jobbet iherdig for å beholde meg i rekkene. Også NAV innså at jeg ikke lenger kunne yte det som ble forventet, og derfor erklærte de meg 100 % arbeidsufør etter to samtaler.

Ja vel, tenkte jeg. Da har jeg vel ikke noe valg. Jeg får klare meg med litt mindre (nærmere bestemt 155 000 kroner mindre enn om jeg var i arbeid), men få noen gode dager der jeg ikke til stadighet skal gå å føle på den dårlige samvittigheten av ikke å strekke til lenger. Selv med ny uføretrygdordning fra 1. Januar 2015 ville jeg jo få en pensjon jeg mener å kunne leve av uten at levestandarden min ble redusert veldig mye.

 

Men nå føler jeg meg altså lurt. Signalene fra statsråd Robert Eriksson er illevarslende, og samsvarer dårlig med den informasjonen som er gitt tidligere.

For statsråd Eriksson!

Jeg valgte ikke å bli uføretrygdet for å arbeide mer for å kompensere det jeg gikk ned i inntekt. NAV, leger og diverse andre fagpersoner har nettopp fastslått min arbeidsevne, og da føler jeg det som et slag i ansiktet at statsråden påstår at jeg likevel må jobbe mer.

 

Derfor føler jeg meg lurt, og i dag har jeg fått bekreftet det mange mener; fire år med Frp og Høyre vil komme til å ødelegge mye av den velferden Norge har kunnet være stolt av gjennom generasjoner. Vi har bare sett starten. Mer vil komme.

 

 

 

Én kommentar