Sport

Helt av skaftet

 

BLOGG: Rettsaken mot Petter Northug har vist at norske medier er overmodne for at ta en grundig etisk egenevaluering. Selv om en konkurrent ”hopper i elva” behøver ikke resten av medie-Norge hoppe etter.

 

Da rettsaken mot Petter Northug startet i Trondheim Tinghus i dag gikk jeg meg en lang tur. Jeg var ikke ”på nettet” igjen før etter at hele sirkuset var over. Og takk for det.

Jeg skjemmes, nemlig.

Hvor er vi på vei? Er det denne mediehverdagen vi vil ha?

 

I dag står adressa.no fremst i rekken, men de er selvsagt ”pisket av” konkurrentene fra riksmediene. Jeg synes jeg hører ekkoet fra korridorene og møterommene på Heimdal. ”Vi skal være best. Vi skal ha mest. Vi skal ha nyhetene først.

Skit i etikken. Skit i hvilken retning vi er med på å sende norske medier.

Det er dette folket vil ha. Det viser klikktallene.”

 

Petter Northug fikk sin dom. Vel fortjent og kanskje ble den for mild. Men jeg synes ikke synd på Petter Northug. Ingen er mer beregnende enn han og hans team når det gjelder å høste gevinst av det meste som skjer rundt ham. Han velger jo med kynisk presisjon hvem han snakker med og til hvilket tidspunkt. Også i dag. Og det skal erkjennes at han er dyktig. Dyktig til å få selv domstolens sympati for at mediehysteriet er en formildende faktor.

 

Derfor er det litt merkelig at ikke mediene skjønner at de her er nyttige idioter. De ser kortsiktig gevinst i oppmerksomhet om sine saker, men de ser ikke effekten av at folk gjennomskuer hensikten. Å tro at leserne/seerne er naive og dumme, straffer seg.

Ressursene norske mediehus har brukt på å dekke Northug-saken frem til dagens rettsak, er enorme. Og det i en mediehverdag der det strammes inn og sies opp medarbeidere i et stort antall. Men i dag har pengesekken vært vid åpen både på Heimdal, i Akersgata, på Marienlyst og på Nøstet i Bergen.

Når de andre ”hopper i elva, så må vi hoppe etter”, har tydeligvis vært parolen.

 

Hva om ressursene som har gått med til å dekke denne saken hadde vært brukt litt annerledes? For eksempel til å produsere god journalistikk rundt hendelser i samfunnet som er viktigere enn at Petter Northug får en opplagt dom for sine lovbrudd. Jeg vet fra mange år i journalistikken at kjendiser og negative saker er det som betraktes som ”godt stoff”. Positive historier og skildringer av hverdagslivet og breddeaktiviteten i idretts-Norge er mindre interessant.

Men det spørs om ikke mediehusene snart må slutte å leve i sin egen verden og tro at de selv har fasiten på hva som er god journalistikk. Mediene har makt. Stor makt, men nå er de i ferd med å bli nyttige nikkedukker for de som er ute etter kun å tjene kortsiktige penger på medieaksjene sine. Svein Egil Omdal beskrev det på en treffende måte i sin lørdagskommentar nylig.

Dessverre.

Seriøs journalistikk er i ferd med å bli en sjelden vare.

Dessverre.

2 kommentarer

  • Ben H. Pedersen

    Det som utgjør en viss risiko i slike overopphausa artikler og saker, er at ‘gjentakelseseffekten’ blir så stor at mediepublikum får et skjevt inntrykk av hva som VIRKELIG er viktige saker å ta stilling til. For alt annet har vi jo
    VG og Se & Hør …