Alt mulig

Jommen sa jeg ”arbeidslinjen”

 

BLOGG: Politikerne har fått seg en nytt moteord.

Arbeidslinjen.

Ordet som dukker opp i stadig flere sammenhenger.

 

Jeg blir litt trist inni meg når jeg hører ordet brukt. Og selv om utgangspunktet kanskje var godt ment, så blir det nå i stadig større grad brukt i en negativ sammenheng. De elsker å bruke ordet, og de er skjønt enige. Høyre, FrP, Arbeiderpartiet, SV, Venstre og KrF. De er enige om at samfunnet vårt skal bygges opp om arbeidslinjen.

 

I vår næreste fortid var det kanskje det mest benyttede begrepet ved siden av formueskatt, skattelette, synlig politi i gatene og miljøskatt i lange og lite innbringende budsjettforhandlinger for de fleste av oss.

Men hva er egentlig arbeidslinjen? Hva mener politikerne med arbeidslinjen ut over at det helst skal få folk ut i arbeid. I arbeid der de det er snakk om ikke er i stand til å utføre, eller ut i arbeid i jobber som ikke finnes.

Det skal lønne seg å jobbe for uføre – selv om de er blitt uføre fordi de av medisinske grunner ikke er i stand til å jobbe. Og det skal lønne seg å jobbe for late ungdommer som er fornøyd med ”å NAVE” seg til livets opphold.

 

Men jeg hører ikke ordet – arbeidslinjen – brukt like hyppig når det for eksempel kommer til bevilgninger og prioriteringer av penger i helsevesenet. Som for eksempel å skaffe penger nok til ikke å legge ned avdelingen for tvangslidelser på Østmarka i Trondheim. Det er tydeligvis billigere å la folk sitte isolert hjemme i en stol med sine lidelser, enn å la dem få kvalifisert behandling for sine lidelser slik at de kan komme seg i arbeid igjen. Bli friske og komme seg inn i arbeidslinjen.

 

Ei heller hører jeg helseminister Høie snakke om arbeidslinjen når han slår fast at det blir for dyrt å opprettholde rehabiliteringstilbudet på Hysnes Helsefort som har sitt overordnede mål å få rehabilitert folk slik at de skal komme tilbake til arbeidslivet.

 

Dette er vel viktigere eksempler på å fremme arbeidslinjen enn benytte ordet bare når det er snakk om å angripe de svakeste gruppene blant oss?

De uføre, de syke, de handicappede, de narkomane, de trafikkskadde, de enslige forsørgerne, mobbeofrene, innvandrerne osv, osv!

 

Nei, kjære politikere. Sats på arbeidslinjen der det virkelig er noe å hente, og slutt å bruke ordet bare i sammenhenger der dere omtaler de svakeste i samfunnet vårt.