Alt mulig

Nå er det nok, Ap!

Siden tidlig på 70-tallet har jeg vært en trofast Ap-velger. Nå er det slutt. Ved neste valg får ikke Jonas, Rita & co min stemme.

 

Skjermdump fra Adresseavisen.

Politikk er vanskelig, og jeg har respekt for de menneskene som bruker av sin tid på å sørge for at maskineriet i samfunnet vårt skal fungere best mulig. Der har Ap gjennom flere mannsaldre gjort en fantastisk jobb med å bygge en velferdsstat mange misunner oss. Da er det med et trist sinn jeg føler at nå er dagens frontfigurer i Ap i ferd med å bevege seg bort fra det grunnlaget de er fostret opp på. Lokalt i Trondheim. Og på den nasjonale arenaen.

 

Etter å ha regjert i Trondheim gjennom flere valgperioder, har Ap utviklet en arroganse det er vanskelig å finne seg i. Hvordan dette har fått skje, er det vanskelig å forstå, men kanskje er det fordi det er vokst opp og frem en generasjon politikere som ikke har gjort stort annet enn å jobb med politikk. En generasjon og et nettverk med Trond Giske som den sentrale aktøren er i en stadig økende grad ikke lenger på bølgelengde med ”folk flest”. Og de er blitt mange. Rita Ottervik, Geir Waage, Tore O. Sandvik osv., osv.. De aller fleste har aldri hatt en jobb utenom politikk. Det avler arroganse og manglende bakkekontakt.

Alt for mange enkeltsaker kan nevnes.

Lokalt er de mest kjente av nyere dato; Nidarøhallen, Kystad, Overvik og generelt byutviklingssaker. Rolleblandinger og personlige interesser. Verst er Rune Olsøs manøvrering mellom det som er juridisk innenfor lovverk og habilitet, men som har en etisk moral i seg som ikke hører til det sosialdemokratiet jeg er opplært i. Og at gruppeleder Geir Waage hopper ut i søledammen med begge beina uten å skjønne det, viser at han og folkene rundt han er langt unna ”folk flest”. Ille blir til verre i det også ordfører Rita Ottervik viker unna for både å ta grep og å kommentere innholdet i sakene. Dessverre. Hvis det er slike politikere vi skal ha til å jobbe for oss i Ap fremover, så blir det ikke med hjelp min stemmeseddel.

 

Og selv om Trond Giske har fått vel mye tyn for sin oppførsel i grenseland overfor kvinner, viser også han en håndtering av makt og utøvelse av arroganse som har fått et fotfeste i AP som ikke er til å leve med. #MeeTo har riktignok rammet hardt i flere partier. Men for meg er ikke det noen unnskyldning for de holdninger som helt sikkert har rådet blant langt flere enn Trond Giske også i Ap.

At de politisk værhårene i tillegg var ute av funksjon og dermed også sørget for at katastrofenederlag ved høstens stortingsvalg, viser også at Ap for tiden ikke helt befinner seg blant ”folk flest”.

Lite tyder også på at Jonas & co har en politisk plan som vil sette partiet i førersetet igjen i norsk politikk. Det vises best med at det første de forsøker å markere seg på, er en innvandring og integreringspolitikk som ikke skiller seg vesentlig fra det FrP forfekter. Det hjelper lite å ha en frontperson på området med et navn som klinger av å være fra gruppen av våre nye landsmenn. Nei, Norge – og Ap – ville stått seg på å velge en mer human tilnærming på dette området. Uten innvandrere til landet vårt de nærmeste ti-årene, vil vi i alle fall ikke stå godt nok rustet til å ta imot de mange oppgavene som venter oss. Det gjelder å gjøre en skikkelig jobb på å gi de som vil komme hit et verdig liv og muligheter til å skape sin egen fremtid. Ikke møte dem med en skepsis og fiendtlighet som det Ap nå legger opp til. Stille krav, ja. Men vi har bruk for absolutt alle – uansett hudfarge – som er villig til bygge landet vårt videre. Slik Ap når oppfører seg, vil det gå lang tid før vi blir kvitt Erna og Siv. Ap fremstår ikke som noe alternativ. Dessverre.

 

Min stemme alene gjør nok ikke den store forskjellen. Men jeg tror at det etter hvert nå er mange som tenker det samme som meg. Nå er det nok, Ap!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *