Sport

Sykkelsportens håpløse kvinnesyn

P1020851
Mark Cavendish vant første etappe av Tyrkia Rundt i Alanya. Da vanket det kyss på kinnet fra byens vakreste blondiner. Foto. Einar Kristengård

Sykkelsporten har skjønt at de må rydde opp i dopingproblemet sitt. Nå er det på tide at de også tar et oppgjør med kvinnesynet sitt.

 

Det er vel bare friidretten som har et tilsvarende dårlig rykte på seg som sykkel hva doping angår. På 70-, 80- 90- og langt inn på år 2000-tallet florerte det med dopingtilfeller. Bare toppen av isfjellet ble synlig, og som i norsk friidrett der det var en rekke avsløringer i denne perioden, er det nok mange toppsyklister fra denne tiden som ikke har fortalt alt om det de vet skjedde rundt dem, og heller ikke det de eventuelt selv var med på.

 

I dag fremstår imidlertid sykkelsporten som langt mer renslig av seg hva doping angår. Fortsatt avsløres en og annen slenger, og fortsatt er det nok tilfeller med utøvere som jukser, men viljen til å gjøre noe med problemet er imidlertid mer synlig enn for bare få år siden.

 

Derfor burde det også være tid for å gjøre noe med kvinnesynet.

Hva jeg mener med det?

Jo, få idrettsutøvere denne sesongen har vel fått kyss på kinnet enn Mark Cavendish, Alexander Kristoff, Chris Froome for å nevne noen av de mest kjente. Nå senest har vi i tre uker fulgt ”sakte-TV” fra Tour de France som hver dag har endt med at de sentrale aktørene etter endt dagsritt er blitt hentet opp på podiet for å få utdelt premier, trøyer i gult, grønt, hvitt og med ”polka-dotter”.

Og – til ære for fotografene – fått kyss på kinnet av nærområdets vakreste blondiner som er hentet inn for anledningen.

 

Ærlig talt, hvilken holdning viser dette fra ellers så seriøse sykkelarrangører? Her brukes jentene som et blikkfang, et objekt som spiller på sex, og avslører et kvinnesyn som jeg trodde samfunnet vårt hadde kvittet seg med for en mannsalder siden.

Men nei. Sykkelsporten finner det fortsatt riktig å benytte kvinner på denne måten.

Som utstillingsdukker.

Ja, som billige objekter som kan brukes til å vises frem ved en stor anledning. Men bare til å dele ut et kyss på kinnet til de største gladiatorene.

Huff!

13. august kommer sykkelsirkuset til Nord-Norge. Til Arctic Race of Norway. Der er A.S.O. – det samme franske firmaet som arrangerer Tour de France – medarrangør. Da er det å frykte at Harstad og omegn nå finsiktes for blonde jenter i riktig alder som skal pryde podiet når trøyer og premier skal deles ut.

Dobbelt HUFF!

Jeg trodde vi nå var kommet til 2015, og at det ikke lenger var nødvendig å kjempe mot et gammeldags kvinnesyn. Men nei, her har sykkelsporten ennå noen mil de må tråkke pedalene før de har kommet like langt som de har kommet i kampen mot doping.

 

PS! Før avslutningsetappen av Tour de France ble jeg sittende å se på et ”innlagt kvinneritt” som også hadde målgang på Champs-Élysées i Paris. Minst like spennende og dramatisk som mennenes sitt. Men da vinneren ble hentet opp på seierspodiet, var det imidlertid ikke brunbarkede menn i tettsittende kledning som skulle bidra med å dele ut poserende kyss til ventende fotografer. Jo, to menn kom riktignok på podiet, men de var kun opptatt med å bli kvitt de de hadde i hendene så fort som mulig, og poserte slettes ikke for fotografene sammen med vinneren.